Møter
Hva er egentlig et møte, og hvorfor er det så viktig å forstå strukturen og betydningen av møtene vi deltar i?
Møter er en grunnleggende del av organisasjonsarbeid og en arena hvor beslutninger, diskusjoner og koordinering finner sted. Enten det er styremøter, generalforsamlinger eller uformelle treff, legger møtene grunnlaget for hvordan organisasjonen jobber og utvikler seg.
.
Kapittel oversikt
Klikk på linkene for å hoppe direkte til kapittelet du vil lese.
Hva er et møte?
Et møte er når to eller flere møtes for å snakke om noe. Kanskje er hensikten med å møtes at en part skal informere den andre om noe som har skjedd, eller kanskje må vi møtes og snakke sammen for å kunne ta en beslutning om hva vi skal gjøre. Du har sikkert allerede deltatt på en rekke møter og i organisasjonsarbeid er det en masse møter: styremøter, administrasjonsmøter, generalforsamlingsmøter, utvalgsmøter, jurymøter, komitemøter, unionsmøter, fondsmøter ect.
Noen møter står vi som tillitsvalgte fritt til å planlegge og organisere selv, mens andre møter er så viktige for organisasjonen at planlegging, gjennomføring og etterarbeid er regulert i organisasjonens grunnlov, vedtektene. I NOPA sine vedtekter er det angitt regler for både det årlige generalforsamlingsmøtet, som er organisasjonens øverste bestemmende organ og styremøtene, som er øverste bestemmende organ i mellom generalforsamlingsmøtene. Med disse reglene sikrer organisasjonen at disse viktige møtene er regulert slik at det ikke er personavhengig hvordan disse møtene organiseres og gjennomføres.
Hvorfor er det så mange møter i organisasjonsarbeid?
I en demokratisk medlemsforening hvor det er medlemmene som skal avgjøre hva organisasjonen skal jobbe med og fokusere på, så kreves det at medlemmene møtes ofte for å snakke sammen, diskutere og bli enige om hvor veien går videre. Derfor er møter svært viktige i organisasjonsarbeid. Det er i generalforsamlingsmøte, hvor alle medlemmene er inviterte, at viktige vedtak og valg av sentrale tillitsvalgte blir gjort. Det er i styremøter organisasjonens arbeid mellom generalforsamlingene koordineres. Det er i møter i juryer at priser blir tildelt og i utvalgsmøter at pengestøtte blir fordelt. Det er i møter vi informerer, koordinerer, diskuterer og tar beslutninger. Når så mye av organisasjonsarbeidet skjer i møter så er det også viktig at disse møtene planlegges og gjennomføres på en best mulig måte. Men la oss først se på noen begreper som vi møter i møter.
.
Begreper vi møter i møter
Når vi skal planlegge og gjennomføre formelle møter i en organisasjon så er det en rekke begreper vi kommer borti som vi kanskje ikke har møtt på før.
La oss derfor ta en titt på noen av disse her:
Kapittel oversikt
Klikk på linkene for å hoppe direkte til kapittelet du vil lese.
Hva er en møteleder / ordstyrer?
De fleste møter bør ha en møteleder eller en ordstyrer. Denne personen er møtets dirigent og har hovedansvaret for at møtet blir vellykket. Møteleder/ordstyrer har ansvar for å sørge for at sakslisten følges, at møteregler etterfølges, at det er fremdrift i møtet, at nødvendige beslutninger blir tatt og at møtet avsluttes til avtalt tid.
Det høres kanskje litt skummelt ut og ha så mye ansvar for møtets suksess, og de andre deltakerne i møtet har, som møtets musikanter, selvfølgelig også en stor del av ansvaret som for om møtet blir vellykket. Dersom dere har startet arbeidet med å bli enige om hvilke regler som skal gjelde for møtene deres så blir dette mye enklere. Da kan du som møteleder minne møtedeltakerne om reglene og be de om å etterfølge disse.
Det er ofte slik at det er lederen av styret, utvalget, komiteen, juryen etc. som også er møteleder eller ordstyrer, men det kan være lurt at hvem som fyller denne rollen går på rundgang blant de tillitsvalgte i møtet. Om du som møteleder har opplevd å måtte avbryte noen som går over taletiden, blir du kanskje som møtedeltaker mer bevist på å holde tiden du er blitt tildelt.
Hva er en innkalling?
En innkalling er definert som en «beordring til møte», noe som kan høres veldig strengt ut, men som tillitsvalgte skal vi utføre en jobb for organisasjonen som krever at vi er tilstede på en god del møter, og da må vi både kalle inn og bli kalt inn til møter. Dersom møtet er frivillig å delta på kan du understreke dette med å «invitere» til et møte.
Kravene til hva innkallingen skal inneholde og når den bør sendes ut til møtedeltakerne avhenger litt av hva slags møte det er. NOPAs vedtekter har strenge frister for hvor lang tid i forkant av generalforsamlingsmøter innkallingen skal sendes ut til medlemmene og hva denne innkallingen skal inneholde. Dette skal sikre at så mange medlemmer som mulig skal ha anledning til å delta på møtet og melde inn saker. En innkalling bør sendes ut i rimelig tid slik at møtedeltakerne har mulighet til å forberede seg til møtet.
En møteinnkalling bør inneholde informasjon om dato, tidsrom, sted, hvem som er innkalt til møtet og en oversikt over hvilke saker som skal diskuteres i møtet. Møteinnkallingen kan også oppfordre møtedeltakerne om å komme med forslag til andre saker som bør tas opp i møtet. Møtedeltakerne bør også få beskjed i innkallingen om å si i fra dersom de ikke har mulighet til å delta på møtet slik at et eventuelt varamedlem kan forberede seg på å møte.
Med denne informasjonen har møtedeltakerne mulighet til å sette av tid til møtet og forberede seg. Dersom noen av deres saker også får plass på sakslisten så kan også møtet oppleves som mer relevant og motiverende fordi man får mulighet til å påvirke agendaen.
Hva er agenda / dagsorden / saksliste?
At kjært barn har mange navn gjelder også i organisasjonslivet hvor både agenda, dagsorden og saksliste er en liste over saker som skal behandles i et møte. I noen tilfeller er også sakene satt opp i prioritert rekkefølge, noe som sikrer at de viktigste sakene for møtet behandles først og faktisk blir diskutert. Dette bør imidlertid ikke bli noen hvilepute. Om det viser seg at de tre siste sakene på agendaen aldri blir behandlet i møtet så vil møtedeltakerne etterhvert slutte å forberede seg på å behandle disse. Med god planlegging, møteledelse og møtedeltakelse bør det alltid være et mål å behandle alle sakene som er satt opp på agendaen.
Ulike typer saker i et møte
Vi har altså mange møter for å snakke sammen. De ulike temaene vi trenger å snakke om blir sortert i ulike saker som blir satt opp på sakslisten. Men hva er hensikten med å snakke om disse sakene? Hva er målet med saksbehandlingen i møtet? For å tydeliggjøre hva slags saker vi har på agendaen kan vi dele sakene inn i informasjonssaker, diskusjonssaker eller beslutningssaker.
Informasjonssak
En informasjonssak har, som navnet tilsier, til hensikt å informere møtedeltakerne. Dette kan handle om en hendelse som har funnet sted, noe som skal skje i fremtiden eller annen informasjon som er sentral for utøvelsen av tillitsvervet. I slike saker skal ikke møtedeltakerne diskutere eller vedta noe. Dersom det er andre type saker på agendaen bør derfor bør slike informasjonsaker fattes i korthet. Det er selvfølgelig viktig å gi tid til spørsmål, men det har ikke noen hensikt at møtedeltakerne diskuterer eller ytrer egne synspunkter i disse sakene, da avgjørelsene her er tatt eller tas av andre, hvis ikke hadde det vært en beslutningssak i deres møte. Ved å bruke kort tid på disse informasjonssakene sikrer dere at det blir godt med tid til sakene dere faktisk skal diskutere og ta beslutninger i.
Dersom mye av møtet brukes på informasjonsaker bør det vurderes om det finnes andre måter å informere hverandre på enn i et møte. Kan det skrives et sakspapir, eller spilles inn på video eller lydfil? Mange setter også informasjonsaker øverst på agendaen og bruker mye tid på disse i begynnelsen av møtet, men hva med å avslutte med møtet med dem i stedet dem i stedet? Dette kan også tvinge personen som skal informere om å fatte seg i korthet siden det nærmer seg møteslutt.
Diskusjonssak /drøftelsessak?
I en diskusjonssak eller drøftelsessak har vi et behov for å diskutere og drøfte en sak uten at det skal tas noen beslutning. Når vi diskuterer og drøfter utveksler vi våre meninger og synspunkter om en sak. Dersom dere skal behandle en stor og viktig sak kan det være fint å først behandle dette som en diskusjonssak på et møte. Da kan møtedeltakerne sette seg inn i saken, få andres perspektiver og ha god tid til å diskutere ulike løsninger. Dette kan bidra til at møtedeltakerne blir tryggere på eget synspunkt i saken, og blir sikre nok til å ta en avgjørelse når saken skal behandles som en beslutningssak.
Å behandle et tema som en diskusjonssak er også en god måte å lodde stemningen på, få frem ulike ideer og løsninger, da det ikke er noe press om å ta en beslutning.
Beslutningssak / vedtakssak
Når vi har en beslutningssak eller vedtakssak på agendaen så er hensikten med saksbehandlingen i møtet å ta en beslutning eller fatte et vedtak om hva som skal gjøres. I slike saker er det spesielt viktig at informasjonen som gis i forkant av møtet gir møtedeltakerne tilstrekkelig med informasjon til å gjøre seg opp en mening i saken og at det settes av tilstrekkelig med tid i møtet til å diskutere og komme frem til en beslutning. Om saken har vært behandlet som diskusjonssak før så kan det settes av kortere tid enn om saken diskuteres for første gang.
Dersom det er slik at alle møtedeltakerne er enige i hvilken beslutning som skal tas så trenger vi ikke å gjennomføre noen avstemming eller votering. Dersom det er flere forslag til beslutning eller vedtak så må møtedeltakerne stemme over de ulike forslagene.
Hva er sakspapirer?
Et sakspapir er et dokument som tilhører en sak på agendaen til et møte. Disse sakspapirene inneholder informasjon om sakene som skal behandles i møtet og skal orientere møtedeltakerne slik at de er informert og kan diskutere eller fatte beslutninger i møtet.
Sakspapirene bør sendes ut i rimelig tid før møtet slik at møtedeltakerne har mulighet til å lese igjennom disse og oppklare uklarheter i forkant av møtet. Unngå bruk av forkortelser og ha gjerne med definisjoner av fremmedord i sakspapirene slik at også de som er nye tillitsvalgte kan forstå alt innholdet. Når møtedeltakerne er forberedt blir møtet mer effektivt fordi mindre tid brukes til å informere om fakta i saken og mer tid brukes til å diskutere mulige løsninger og komme frem til en beslutning.
Sakspapirene kan også inneholde et forslag til hva vedtaket i saken kan være. Man bør imidlertid være forsiktig med dette da dette kan påvirke diskusjonen i møtet og redusere møtedeltakernes følelse av medvirkning og påvirkning. I andre tilfeller er vi helt avhengig av at andre setter seg godt inn i saken og leverer en innstilling eller anbefaling til vedtak.
Hva er en innstilling?
En organisasjon skal arbeide med en rekke ulike saker og det ville tatt svært lang tid om styret skulle informeres, diskutere og fatte beslutninger i alle saker i mellom generalforsamlingen. For å sikre mest mulig effektivt organisasjonsarbeid og samtidig beholde kontrollen så kan generalforsamlingen og styret delegere ut arbeidsoppgaver til andre organer i organisasjonen, med beskjed om at de skal levere en innstilling til styret eller generalforsamlingen. En innstilling er et skriftlig uttrykk for hva som er komiteen, utvalget, rådets syn og deres forslag til vedtak i en sak. En slik innstilling leveres til generalforsamlingen eller styret som fatter det formelle vedtaket i saken. På denne måte kan organisasjonen jobbe parallelt med en rekke ulike saker på flere fagområder, og få utført mer arbeid for medlemmene.
I NOPA er det en rekke utvalg, komiteer, råd, etc. som utarbeider innstillinger som blir formelt besluttet eller vedtatt i styremøter eller på generalforsamlingen.
Hva er forretningsorden?
Forretningsorden er et dokument som avgjør hvordan et møte skal organiseres. Forretningsorden kan inneholder regler for hvilke rekkefølge saker skal behandles, regler for debatten og avstemmingsregler. I NOPA er forretningsorden en del av konstitueringen av generalforsamlingsmøtet, hvor møtedeltakerne godkjenner formaliteter, fordeler roller og samles om regler for gjennomføring av generalforsamlingsmøtet. Forretningsordenen i NOPA inneholder regler om taletid, antall innlegg, fremlegging av forslag og stemmeregler.
Hva er et vedtak/beslutning?
Vedtak
«Å vedta noe betyr å akseptere noe, å godta noe, å beslutte noe, å gjøre vedtak om eller fastsette noe.» - Wikipedia
Å fatte et vedtak eller ta en beslutning innebærer å ta en avgjørelse av hvordan man skal gå videre i en sak. Det er sentralt for fremgangen i foreningsarbeidet at det tas beslutninger som tar oss videre, så vi ikke blir stående på stedet hvil i en evig diskusjon. For å sikre at organisasjonen tar gode avgjørelser som flertallet av medlemmene kan stille seg bak, så er det en rekke regler for hvordan beslutninger og vedtak skal fattes i foreningens møter.
Hva er beslutningsdyktig / vedtaksdyktig?
For å kunne vedta noe så må møtet være såkalt beslutningsdyktig eller vedtaksdyktig. Dette sikrer at ikke et lite mindretall kan ta viktige avgjørelser i organisasjonen og stiller derfor krav om at en viss andel av de stemmeberettigede må være tilstede for at det skal kunne tas gyldige avgjørelser eller vedtak i møtet. Dersom møtet ikke er beslutningsdyktig så kan det ikke fattes bindende vedtak for foreningen.
Stortinget krever at over halvparten av stortingsrepresentantene skal være tilstede når det fattes vedtak. I NOPA står det i vedtektene at det må være minst 4 styremedlemmer tilstede i styremøtet for at de skal være beslutningsdyktige og kunne fatte vedtak eller ta beslutninger. Generalforsamlingen er beslutningsdyktig med de medlemmer som møter, men også her er det lagt inn en sikkerhetsmekanisme som gjør det mulig å arrangere en ny generalforsamling dersom kun 1/20 av foreningens medlemmer møter opp.
Noen ganger er vi skjønt enige om hva som bør vedtas i møtet og i slike tilfeller kan vi ta beslutningen eller vedtaket ved at alle i forsamlingen klapper, noe som også kalles for akklamasjon. I de tilfellene hvor vi er uenige om hva som bør være vedtaket og det er flere forslag til hva som bør være beslutningen så må vi arrangere en avstemming eller votering. I noen typer møter, som for eksempel på NOPA sin generalforsamling krever forretningsorden at det skal være en avstemming i alle saker.
Hva er en avstemning / votering?
Avstemning / votering
«Votering, også kalt avstemning, er et middel for et kollektivt organ til å komme fram til en beslutning i en sak.» - Store norske leksikon
Når vi arrangerer en votering eller avstemming så er målet å komme frem til en beslutning ved å se hvilket forslag til vedtak som har flest stemmer. Det er kun de stemmeberettigede, altså medlemmer med stemmerett, som kan delta i avstemmingen / voteringen. Det første vi bør gjøre når vi skal organisere en slik avstemming er derfor å få oversikt over hvor mange stemmeberettigede som er tilstede på møtet. Deretter må det avklares om saken skal avgjøres med en avstemming med simpelt/enkelt flertall, alminnelig flertall, absolutt flertall eller såkalt kvalifisert flertall.
Simpelt/enkelt flertall
Ved et simpelt eller enkelt flertall så er det forslaget som får flest stemmer som vinner avstemmingen. Dette er vanlig i valg som kun har en avstemningsrunde. Dersom det for eksempel er 3 ulike forslag til hvem som skal vinne en pris, så vil det, med en avstemming med simpelt flertall, være det forslaget som får flest stemmer som vinner prisen.
Alminnelig flertall / stemmeflerhet
Dersom det kreves et alminnelig flertall ved avstemmingen av en sak så må et forslag få mer en halvparten av de avgitte stemmene. Ved et alminnelig flertall telles ikke såkalte blanke stemmer, altså stemmer som ikke velger noen av alternativene, eller stemmeberettigede som ikke har avgitt stemme med. Dersom dere har et møte med 50 stemmeberettigede hvor 10 av disse stemmer blankt, så må et forslag ha minst 21 stemmer for å kunne bli vedtatt med et alminnelig flertall.
I NOPA krever vedtektene at vedtak på generalforsamlingen, som ikke gjelder vedtektsendringer eller oppløsning, vedtas med alminnelig flertall. Vedtak på styremøter i NOPA krever også alminnelig flertall.
Absolutt flertall
Absolutt flertall er en variant av kvalifisert flertall der det kreves at et flertall av alle de stemmeberettigede som er tilstede i møtet stemmer for forslaget for at dette skal bli et gyldig vedtak. Dersom vi følger eksemplet ovenfor med et møte med 50 stemmeberettigede og 10 blanke stemmer, så ville ikke forslaget blitt vedtatt med 21 stemmer, da det med et absolutt flertall vil kreve at 26 av de stemmeberettigede stemmer for forslaget.
Ved en rekke avgjørelser som tas i Stortinget så er det krav om absolutt flertall av stemmene for at et vedtak skal være gyldig.
Kvalifisert flertall
Når avstemmingen i en sak skal avgjøres med kvalifisert flertall kreves det at en enda større andel av de stemmeberettigede stemmer for forslaget en ved absolutt flertall. Det er vanlig å kreve 2/3 flertall, altså at mer en 66% av de stemmeberettigede stemmer for forslaget. I et møte med 50 stemmeberettigede så må da være over 33 stemmer for forslaget. Noen krever også 3/4 flertall som krever at mer en 75% av stemmene er for forslaget. Da måtte over 37,5 av de 50 stemmene stemme for forslaget for at forslaget skal kunne bli vedtatt.
Et slikt kvalifisert flertall brukes i spesielt viktige saker for organisasjonen for å sikre at avgjørelsen er noe et større flertall av medlemmene ønsker. I NOPA må forslag til vedtektsendringer ha et 2/3 flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede medlemmene på generalforsamlingen for å være gyldige. Et forslag om oppløsning av foreningen NOPA vil kreve ¾ flertall for å være et gyldig vedtak.
Hvordan organisere avstemmingen / voteringen?
På NOPA sin generalforsamling er det regulert i forretningsorden for møtet at alle avstemminger skal foregå ved håndsopprekning, men dersom en eller flere stemmeberettigede ber om skriftlig avstemming skal avstemmingen foregå ved skriftlig avstemming.
Stemmelikhet
Når vi organiserer avstemminger kan vi noen ganger få stemmelikhet, som betyr at det er likt antall stemmer for eller i mot et forslag, eller at det er likt antall stemmer på ulike forslag. Siden det er så viktig for organisasjoner å få fattet avgjørelser for å komme seg videre i arbeidet så er det flere som løser utfordringen med stemmelikhet ved å gi lederen en dobbeltstemme. Dette bidrar til at møtet kan fatte det blir tatt en avgjørelse i saker som kan avgjøres med simpelt eller alminnelig flertall.
I NOPA er det vedtektsfestet at styreleder har en dobbeltstemme ved stemmelikhet i styremøtene. Også i aksjeloven gir møteleder i aksjeselskapets styre en dobbeltstemme i styremøtene. Dersom det er stemmelikhet i valg av tillitsvalgte på NOPA generalforsamling så skal det i henhold til vedtektene gjøres omvalg og ved fortsatt stemmelikhet skal valget avgjøres ved loddtrekning. I øvrige saker er det vedtektsfestet i NOPA at stemmelikhet betyr at forslaget ikke er vedtatt fordi det ikke har oppnådd et alminnelig flertall.
Når demokratiet har talt
Som tillitsvalgt vil du i noen saker vinne frem med ditt syn, men i andre saker vil du oppleve at flertallet har et annet syn enn deg. Det er ikke gøy å oppleve å «tape» en avstemming i en sak hvor du har en sterk mening, men når flertallet har talt så må flertallet vilje respekteres. Da har organisasjonsdemokratiet talt.
Hva er referat / protokoll?
Et referat er en skriftlig oppsummering av det som er blitt sagt og avgjørelser som er tatt i et møte. En protokoll er egentlig kun en skriftlig oppsummering av vedtakene som er gjort i møtet, men disse to begrepene brukes litt om hverandre i organisasjonslivet.
Hensikten med et referat eller en protokoll er å ha en skriftlig oppsummering av hva som er gjort i møtet slik at dette er tilgjengelig for øvrige deler av organisasjonen. For å sikre at referatet eller protokollen fra møtet ikke inneholder feil eller mangler så krever noen organisasjoner at alle møtedeltakerne skriver under på møtereferatet, eller at referatet godkjennes i en egen sak på neste møte. I NOPA krever vedtektene at det føres protokoll over alle styrets vedtak og at disse signeres av styreleder og minst ett annet styremedlem. NOPAs desisorer får tilgang til disse protokollene slik at de kan kontrollere at alle vedtak er gjort i henhold til foreningens vedtekter og øvrige regler. På generalforsamlingen i NOPA skal krever vedtektene at referatet fra møtet signeres av møtelederen og to medlemmer som velges på generalforsamlingen og at protokollen sendes til medlemmene innen tre uker.
Referatene er viktig dokumentasjon for organisasjonen og nødvendig informasjon bør derfor fremkomme tydelig i referatet. Et referat bør inneholde navn på organisasjon og aktuelt organ, som for eksempel «Referat fra møte i NOPAs sakkyndighetsutvalg». Referatet bør også inneholde dato og tidspunkt for møtet, hvem som var tilstede og fraværende, godkjenning av innkalling, godkjenning av saksliste, en eventuell kortfattet oppsummering av informasjon og diskusjon og vedtakene som er gjort i møtet. Dersom det er gjort en avstemming bør de ulike forslagene også skrives ned i referatet og antall stemmer på ulike forslag bør også protokollføres. Husk at referatet skal være kortfattet og at det først og fremst er vedtakene som binder organisasjonen og som derfor er viktigst å få nedtegnet i referatet eller protokollen.
Dersom du har skrevet et referat så kan det i første omgang være fint å enten gjennomgå dette på slutten av møtet, eller sende dette ut til de som har deltatt på møtet som et forslag til referat. Da får møtedeltakerne en anledning til å uttale seg slik at alle tilslutt kan stille seg bak formuleringene i referatet. Når referatet sendes ut til møtedeltakerne og øvrige deler av organisasjonen bør dette sendes i PDF format, slik at det referatet ikke kan endres.
Fysisk, digitalt eller hybrid møte?
Når vi har fysiske møter så er alle møtedeltakerne fysisk tilsted i samme rom og snakker sammen ansikt til ansikt. Ved digitale møter forgår møtet på en digital plattform som alle møtedeltakne kobler seg opp mot, mens i et hybridmøte så har vi både møtedeltakere som sitter i samme rom og noen som er med i samme møtet via en digital plattform. Tidligere var det slik at Norsk Lov krevde at enkelte typer møter skulle avholdes fysisk. I 2021 ble det gjort endringer i lovverket som likestiller fysiske og digitale møter. NOPA sine vedtekter har ikke krav til hvorvidt møter skal organiseres fysisk, digitalt eller hybridt. Vi kan derfor bestemme selv hvilken møteform vi ønsker å benytte og alle har sine fordeler og ulemper.
.
Hva er et godt møte?
Nå som vi kjenner til både begreper vi møter på i møter og kjenner fordeler og ulemper ved ulike typer møter så skal vi se litt nærmere på hva et godt møte er og hvordan DU kan bidra til at møtet blir vellykket.
Kapittel oversikt
Klikk på linkene for å hoppe direkte til kapittelet du vil lese.
Møtet har et formål
Når vi bestemmer oss for å ha et møte så må vi ha en klar tanke om hvorfor vi må møtes, og hva vi ønsker å oppnå med møtet. Møtet må med andre ord ha et formål. En jury som skal møtes for å lage en innstilling til hvem som skal motta en pris har et tydelig formål med møtet sitt: De skal diskutere, velge hvem de mener bør få prisen og sende sin innstilling til styret.
Ofte jobber vi som tillitsvalgte over lengre tid med flere saker, men vi bør i forkant av alle møter ha en klar formening om hva vi ønsker å oppnå eller hvor langt vi bør komme i akkurat dette møtet. Da har vi bedre forutsetninger for å kunne gjøre justeringer underveis dersom det skulle bli nødvendig.
Sakene hører til i møtet
Det er viktig at sakene vi behandler på møtene våre er relevante for vårt arbeid og vårt mandat. Det er ikke noe poeng å bruke verdifull møtetid på å diskutere saker som faller utenfor vårt arbeidsområde eller mandat. Vi kan selvsagt mene en masse om det som foregår i andre deler av organisasjonen, men vi bør ikke bruke møtetiden til å diskutere slike saker.
Det er også sentralt at relevante saker blir behandlet i rett tid, altså ikke for tidlig men heller ikke for sent. Mange organisasjoner løser dette ved å ha et årshjul med oversikt over hvilke saker som bør behandles i de ulike møtene som de har i løpet av året. Dette årshjulet fungerer da også som en nyttig huskeliste for møteleder slik at vi unngår at enkelte saker går i glemmeboka.
Sakene har en klar bestilling
Som møteleder bør vi igjennom innkallingen og sakspapirene kommunisere tydelig hva som er hensikten med å ta opp saken. Saksbehandlingen må ha en tydelig bestilling til møtedeltakerne, er hensikten å informere, diskutere eller ta en beslutning? Dette kan synliggjøres igjennom å merke de ulike sakene med om dette er en informasjonssak, diskusjonssak eller beslutningssak. Da gis møtedeltakerne anledning til å forberede seg og kan også prioritere å sette seg ekstra godt inn i sakene hvor det skal tas en beslutning i møtet.
Dato og tidspunkt er avtalt i fellesskap
Dersom det er mulig å bør møtedag og tidspunkt avtales av møtedeltakerne i fellesskap. Dette kan enten gjøres ved at man i starten av perioden som tillitsvalgt blir enige om en møtekalender som skal gjelde for hele perioden, eller at man blir enige om å avtale møtetidspunkter underveis ved å for eksempel bruke verktøy som Doodle. På denne måten er møtedeltakerne involvert i å avtale møtetiden, noe som vil øke sannsynligheten for at alle møtedeltakerne har mulighet til å delta på møtene.
Møtet er godt planlagt og organisert
Et godt møte forutsetter at også møtedeltakerne blir informert om hvilke saker som skal tas opp på møtet og at de har mulighet til å forberede seg. Derfor må innkalling og tilhørende sakspapirer sendes til møtedeltakerne i god tid før møtet.
Begynner til avtalt tid
Møtet bør begynne til avtalt tid. Dersom det første kvarteret av møtet alltid brukes til få det tekniske til å fungere, eller på at alle skal gå på toalettet eller hente seg kaffe, så kan møtedeltakerne etterhvert begynne å møte opp senere enn avtalt møtestart.
Småprat er viktig for det sosiale i organisasjonen, dette det gis rom for ved at møtet for eksempel åpner et kvarter før møtestart. Da kan de som ønsker å småprate litt møte opp litt tidligere og de som kun har tid til å delta på møtet kan gjøre det.
Du kan som møteleder gjerne innlede møte ved å minne møtedeltakerne om hva som er formålet med dagens møte og ta en gjennomgang av sakslisten. Det kan også være lurt å minne alle på hvordan møtet skal gjennomføres og hvilke regler som gjelder.
Deltakerne er forberedte
I et godt møte har alle møtedeltakerne forberedt seg ved å lese igjennom innkallingen og sakspapirene. Dersom det kommer frem i møtet at noen har lest sakspapirene og andre ikke, så vil mange møteledere bruke møtetiden på å lese opp sakspapirene for alle møtedeltakerne. Dette er ikke å anbefale da dette kan føre til at enda færre forbereder seg til neste møte. Dersom dette blir klart tidlig i møte, så kan du som møteleder velge å behandle noen av de andre saker på agendaen først og så be de møtedeltakerne som ikke har forberedt seg om å lese sakspapirene i en av møtets pauser. Da går ikke manglende forberedelse ut over andre enn de aktuelle møtedeltakerne.
Kommunikasjonen er fokusert
Når vi skal behandle saker i et møte så kan det være lurt at møteleder innleder hver sak med å minne møtedeltakerne på formålet med saksbehandlingen og spørre om møtedeltakerne har noen spørsmål. Da får man avklart alle relevante spørsmål i saken før det åpnes for diskusjon.
Det bør være klare regler for hvordan man skal signalisere at man ønsker å si noe, og enighet om hvordan diskusjonen skal organiseres. Flere organisasjoner benytter ulike tegn for å signalisere om hvorvidt de ønsker ordet for et innlegg, svare kort på noe som nettopp er sagt (replikk), ønsker en svarreplikk, har en saksopplysning eller ønsker å kommentere forretningsorden, altså hvordan møtet blir gjennomført. Det er møteleder eller ordstyrer som er ansvarlig for å styre ordet og påse at den eventuelle avtalte taletid blir overholdt.
Møteleder har også ansvar for å sørge for at møtedeltakerne ikke sporer av, men at diskusjonen dreier seg om det som er relevant for å nå målet i saken. Ordstyrer må derfor slå ned på utenomsnakk, irrelevante kommentarer og gjentakelser. Om møtedeltakerne holder på med andre ting i møtetiden, som å svare på e-poster eller meldinger, bør ordstyrer gi beskjed om at dette må gjøres i pausen, slik at alle møtedeltakerne er fokusert på det som skjer i møtet.
Alle synspunkter kommer frem
Når vi driver med organisasjonsarbeid hvor de tillitsvalgte er valgt av medlemmene så er det spesielt viktig at møteleder får frem alle møtedeltakernes synspunkter i diskusjonene i møtet. Dersom det er noen av møtedeltakerne som ikke har sagt stort under møtet så bør møteleder spørre disse direkte om hva som er deres mening i saken. Kanskje har de ikke mer å tilføye i diskusjonen, har gjort seg opp en klar mening og er klare til å stemme, eller kanskje er de litt beskjedne og trenger at noen viser interesse for deres synspunkt for å ville ytre den. Slik kan det komme frem nye perspektiver som kan være viktige for saken og som ikke ville kommet frem om vi ikke hadde spurt direkte.
Noe som kan gjøre det lettere å ta ordet senere i møtet er om alle må si noe i starten av møtet, en såkalt innsjekksøvelse. Da kan det for enkelte være lettere å ta ordet senere fordi de allerede har sagt noe i møtet.
Det legges til rette for en god diskusjon
Mange synes det kan være ubehagelig å diskutere og være uenige med andre, men det skjer ikke mye utvikling i en organisasjon hvor medlemmene er mest opptatt av harmoni og enighet innad. Organisasjoner som preges av slik gruppetenkning kan tvert i mot ta avgjørelser som er direkte skadelig for foreningen fordi ingen av medlemmene tør å si imot og forstyrre harmonien.
Derfor er det viktig at møtedeltakerne blir trygge nok på hverandre til å ytre sin mening. Mange selskaper bruker store pengesummer på såkalt teambuilding som har til hensikt å gjøre teamet så godt kjent at de raskt kan jobbe effektivt sammen. Det bør legges til rette for at de tillitsvalgte blir kjent med hverandre i begynnelsen før vi setter i gang arbeidet, da øker vi sjansen for at alle de tillitsvalgte er trygge nok til å si sin mening, noe som vil bedre kvaliteten på arbeidet i møtene våre.
Det er viktig at vi ikke forveksler diskusjon med krangling! Når vi diskuterer utveksler vi synspunkter, meninger og perspektiver i en sak. Siden vi alle har ulik bakgrunn og erfaring kan vi se ulikt på samme sak. Når alle møtedeltakernes perspektiver kommer frem i møtet har vi bedre forutsetninger for å komme frem til løsninger som vil gavne flertallet av medlemmene ,og dermed blir kvaliteten på beslutningen bedre enn om det kun et fåtall av perspektivene er kommet frem.
I en krangel er det en hardere tone som bærer preg av at vi er mer opptatt av å vinne frem med vårt syn enn å lytte til andres innspill. En krangel kan også bli en personlig ved at det ytres utsagn som «du er jo helt på jordet» eller «du har jo alltid vært litt...» Det er viktig at ordstyrer roer situasjonen dersom diskusjonen går over til en krangel.
I en god diskusjon holder vi oss til saken, fremlegger vårt syn, lytter til andres innlegg, avklarerer om vi har forstått andre riktig, er villige til å endre standpunkt og har en velmenende tone. Siden vi kan ha ulik oppfatning av skillet mellom diskusjon og krangel så bør vi som tillitsvalgte bli enige om felles regler for diskusjon i møtet slik at alle føler seg trygge og våger å ytre seg i diskusjonen.
Alle saker får tilstrekkelig med tid
Mange av oss har sittet i møter hvor man bruker godt med tid på de første sakene på agendaen, for så å rase igjennom de siste sakene eller utsette flere saker til neste møte. Ofte begynner man i starten av møtet med informasjonsaker og legger diskusjon- og beslutningssaker til slutten av møtet når møtedeltakerne er trøtte. Her bør vi heller vurdere å behandle beslutningssakene i starten av møtet når møtedeltakerne har mer energi.
Når vi setter opp sakslisten bør vi derfor ta stilling til hvor lang tid vi skal bruke på saksbehandlingen av hver sak i møtet. Husk å også sette av tid til pauser dersom møtet varer over lengre tid, slik at møtedeltakerne kan strekke på bena, gå på toalettet, hente kaffe og småprate litt. Når vi må fordele møtetiden på de ulike sakene og pausene oppdager vi kanskje at det er for mange saker, og kan redusere antallet før innkallingen sendes ut. På denne måten kan vi i planleggingen av møtet sikres at det settes av tilstrekkelig med tid til å behandle alle sakene i møtet, slik at ikke møtet går utover fastsatt tid.
Tiden som er satt av til saksbehandlingen kan også med fordel stå i sakslisten, da vet også møtedeltakerne hvor lang tid som er satt av til saksbehandlingen og kan lettere respektere at møteleder avslutter saksbehandlingen og går videre til neste sak.
Det er imidlertid ikke alltid slik at det er hensiktsmessig å følge sakslisten og avsatt tid helt slavisk. I noen tilfeller må vi gå ut over avsatt tid til saken for å komme frem til en beslutning i saken. Da må møteleder avklare om hvorvidt man skal forlenge møtet eller utsette en eller flere saker til neste møte.
Beslutninger som sikrer nødvendig fremgang tas
Når vi arbeider i organisasjoner behandler vi noen ganger komplekse og intrikate saker hvor vår beslutning vil påvirke en rekke andre. I slike situasjoner kan ansvaret som tillitsvalgt kjennes tungt, og vi kan bli usikre på om vi virkelig har all nødvendig informasjon for å fatte et vedtak i saken. Det kan da være fristende å utsette saken til neste møte og tenke at vi da vil være klare for å ta en avgjørelse. I noen tilfeller er dette riktig avgjørelse, men siden det at tillitsvalgte fatter beslutninger i møter er så sentralt for organisasjonens progresjon, så bør vi komme til bunns i hvorfor det ikke var mulig å fatte en beslutning. Var det fordi sakspapirene ikke inneholdt nok informasjon? Var møtedeltakerne for dårlig forberedte? Burde saken blitt behandlet som en diskusjonssak først før det ble satt opp som en beslutningssak? Eller handler det om at saken er så viktig at mange av møtedeltakerne har fått en beslutningsvegring?
En slik evaluering er viktig for å kunne avdekke svakheter i saksbehandlingsprosessen og kunne gjøre forbedringer som sikrer at vi i fremtidige møter kan ta beslutninger som sikrer nødvendig fremgang for organisasjonen. Dersom det handler om en beslutningsvegring blant møtedeltakerne, så må disse trygges på at de har den nødvendige kunnskapen, kompetansen og tilliten til at de i fellesskap kan finne en god løsning og fatte en beslutning.
Oppsummer og evaluer møtet i fellesskap
For å unngå at møtedeltakerne forlater møtet med ulike oppfatninger av hva som er blitt besluttet og vedtatt i møtet, så bør møteleder oppsummere møtet sammen med møtedeltakerne mot slutten av møtet. I en slik oppsummering bør alle beslutninger og vedtak repeteres slik at eventuelle uklarheter og misforståelser kan ryddes av veien. Dersom noe er konfidensielt bør dette også understrekes i avslutningen av møtet. I en slik avslutning kan vi også ha en runde med tilbakemeldinger slik at ris, ros og forbedringspunkter kan komme frem, og vi kan arbeide mot å ha et enda bedre møte neste gang.
Møtet avsluttes til avtalt tid
Et godt møte avsluttes til avtalt tid. Dersom møtet ikke har noe satt avslutningstidspunkt eller alltid går en time over tiden så kan dette føre til at mange ikke ønsker eller har mulighet til å være tillitsvalgte. Dersom møtet har et avslutningstidspunkt som overholdes så er det mulig for de tillitsvalgte å planlegge andre aktiviteter etter møtet og det kan da føles som om tillitsvervet er mer forenlig med livet.
På samme måte som det er mulig å skape en sosial arena i forkant av møtet så kan man også legge til rette for dette i etterkant av møtet. Det digitale møterommet kan for eksempel holdes åpent utover møteslutt slik at møtedeltakerne kan småprate med hverandre dersom de ønsker det. Dersom vi har fysiske møter kan vi legge til rette for at møtedeltakerne kan spise lunsj eller middag sammen, eller kanskje gå på konsert. Informasjon om dette bør inkluderes i innkallingen eller sakslisten slik at alle møtedeltakerne er informert om dette og kan delta dersom de ønsker det.
Alle deltakere får tilsendt referat
I etterkant av møtet må møteleder sørge for at det blir sendt ut referat til alle relevante mottakere, slik at alle har en skriftlig oppsummering av hva som ble besluttet i det aktuelle møtet. Gi gjerne møtedeltakerne en frist for å gi beskjed dersom de er uenig i noe i referatet, da sikrer vi at eventuelle uklarheter kan komme frem og bli oppklart også i etterkant av møtet.
Møteleder / ordstyrer tar ansvar
Møteleder eller ordstyrer har, som møtets dirigent et stort ansvar for at møtet blir vellykket. Møteleder må sørge for at møtet planlegges og må i denne fasen sette dato, tidspunkt, finns sted/plattform, sende innkalling, utarbeide saksliste og sakspapirer og svare på spørsmål fra møtedeltakerne. Før møtet har møteleder et ansvar for å sørge for eventuell bevertning og at det tekniske fungerer, og under møtet skal hen introdusere møtet og sakene, styre ordet, slå ned på gjentakelser og ufin oppførsel, sørge for det blir tatt avgjørelser i beslutningssaker, organisere avstemminger, notere vedtak og styre tiden slik at møtet avsluttes til avtalt tid. I etterekant av møtet må møteleder sørge for at det blir sendt ut referat til de som skal ha dette.
Dette er en stor oppgave og det er ofte slik at det er lederen av styret, utvalget, komiteen, juryen etc. som også er møteleder eller ordstyrer under møtene. Det kan imidlertid være hensiktsmessig at rollen som møteleder eller ordstyrer under gjennomføringen av møte går på rundgang blant de tillitsvalgte i det aktuelle organet. Da kan møtedeltakerne få erfare at dette er en krevende rolle, som kan føre til at de selv bedrer oppførsel som møtedeltakere.
.
Hvordan kan du bidra til et godt møte?
Som nevnt har møteleder, som møtets dirigent et stort ansvar for at møtet blir vellykket. Men vi har også et ansvar som møtets med-musikanter for å bidra til at møtet blir å vellykket som mulig.
Slik kan DU bidra til at det blir et godt møte.
Kapittel oversikt
Klikk på linkene for å hoppe direkte til kapittelet du vil lese.
Si i fra om du ikke kan delta
Noen ganger får vi innkalling til møte på et tidspunkt hvor det ikke er mulig for oss å delta. Eller du har kanskje akseptert møteinvitasjonen, så skjer det noe som gjør at du blir forhindret fra å delta på møtet. I begge disse tilfellene er det viktig at du sier i fra at du ikke kan delta. Ditt og andres fravær kan nemlig føre til at møtet ikke beslutningsdyktig da det i noen tilfeller kreves at en hvis andel av de tillitsvalgte må være tilstede i møtet for at det skal kunne fatte gyldige beslutninger.
Også for møter som ikke har krav til deltakelse for å fatte beslutninger vil det som produseres i møtet være lite verdt dersom kun to av fem møtedeltakere deltar i møtet. Om alle sier i fra i god tid så er det mulig å finne et nytt møtetidspunkt dersom et flertall av de som er innkalt til møtet ikke har mulighet til å delta.
Forbered deg godt
Forbered deg til møtet ved å lese igjennom innkallingen, sakslisten og sakspapirene. Dersom det er noe du ikke forstår så kan du for eksempel stille spørsmål til møteleder via e-post alle de øvrige møtedeltakerne på kopi. Når møteleder svarer på spørsmålene får alle som skal delta på møtet samme informasjon og dermed stiller alle møtedeltakerne med like forutsetninger for å diskutere på møtet.
Dersom du føler du har litt liten kunnskap om saksområdet som skal behandles kan du også lese informasjon som er tilgjengelig på NOPAs nettsider eller ta kontakt med administrasjonen som kan hjelpe deg å finne mer relevant informasjon. Du kan også forberede deg til møtet ved å intervjue deg selv. Still deg selv spørsmålene: «hva mener jeg i denne saken?», «hvorfor mener jeg dette?», «hva er mine beste argumenter?», «hvilke motargumenter kan komme mot mitt syn?» og «hva mener jeg bør være vedtaket i denne saken?».
Vær klar til møtestart
Hvis man la sammen all den tiden som de møtedeltakerne som møter presis bruker på å vente på de møtedeltakerne som ankommer for sent, så ville dette sannsynligvis være et overraskende høye tall. Noen ganger er det selvfølgelig slik at livet skjer og du blir forsinket, men vi bør alle ha som mål å unngå å måtte la andre vente på oss. Beregn derfor god tid for å kunne ankomme møtelokale og logg på i god nok tid i forkant av møtet til at du har tid til å gjennomføre eventuelle oppdateringer.
Bidra til god stemning i møtet
Dårlig stemning og negativitet stjeler både energien og kreativiteten i et møte, og gjør det heller ikke særlig fristende å delta på neste møte. Vær høflig og saklig med dine medtillitsvalgte. Pek på fordeler ved eget forslag i stedet for å rakke ned på andres forslag. Dersom du har noe å kritisere bør du samtidig presentere et forslag til hvordan det kan gjøre bedre. Her har alle møtedeltakerne et ansvar for å sørge for at det blir en god, positiv og konstruktiv stemning på møtene slik at vi sammen kan komme frem til de beste løsningene.
Spør om det du lurer på
Vi kan noen ganger unnlate å stille spørsmål fordi vi ikke vil fremstå som uvitende, men det er ofte slik at det er noen andre i forsamlingen som lurer på akkurat det samme. Så i stedet for å tenke at du selv vil fremstå som dum, så kan du heller tenke at «jeg spør for de som ikke tørr».
Legg frem dine synspunkter
Når du er tillitsvalgte så har de øvrige medlemmene valgt deg til å være deres representant. Derfor er det viktig at DIN mening kommer frem i organisasjonens møter. Mange synes det er utfordrende å ta ordet i en forsamling, men det er en rekke ting du kan gjøre for å bli tryggere på dette. Du kan øve deg ved å ta ordet oftere i forsamlinger du er trygg i. Du kan for eksempel å fortelle en kort historie i lunsjen med gode kollegaer eller under familiemiddagen. Du kan forberede deg til møtet ved å skrive ned det du vil si og øve deg på å presentere ditt syn for en venn. Kanskje kan det også hjelpe å tenke at du ikke snakker på vegne av deg selv som privatperson, men i kraft av din rolle og for de som har valgt deg. Husk at det ikke er uvanlig å bli litt nervøs, men pust med magen og kast deg ut i det. Hva er det verste som kan skje?
Lytt og vær nysgjerrig på andres standpunkter
Noen ganger er det slik at noen andre sier noe som er så smart at det endrer vårt synspunkt i en sak. For å få med oss slike glupe utsagn må vi imidlertid lytte til hva de andre møtedeltakerne sier, og ikke være mest opptatt av hva vi selv skal si neste gang vi får ordet, eller holde på med helt andre ting. Lytt og vær nysgjerrig, dette er også en god måte å bli bedre kjent med dine tillitsvalgtkollegaer. Dersom du synes noen i møte har et dårlig forslag til løsning i en sak så kan det være verdt å spørre om hva som er bakgrunnen for forslaget. Kanskje kommer det da frem at dere har mange felles mål, men ulike veier for å nå disse. Dette kan være et verdifullt første skritt for å kunne komme frem til et kompromiss, hvor alle parter gir noe for å komme frem til en felles beslutning.
Vær villig til å endre standpunkt
I fjellvettreglene står det at «det er ingen skam å snu.» Dette gjelder også i møter, det er ingen skam å la seg påvirke av andres gode argumenter og endre standpunkt i en sak. Tvert i mot er vi helt avhengig av å diskutere, lytte til hverandre, lære og justere egne synspunkt for å komme frem til felles kompromisser og løsninger i våre møter, slik at vi kan ta beslutninger som tar oss videre i arbeidet. Dersom ingen i organisasjonen var villige til å endre sitt synspunkt i en sak så hadde det jo ikke hatt noen hensikt å ha noe møte. Da kunne vi gått rett til avstemmingen i alle saker uten å snakke sammen, og det er ikke en god måte å skape god utvikling og samhold på.
Ikke bruk hersketeknikker
I diskusjoner skal vi, igjennom å argumentere for vårt standpunkt, forsøke å påvirke andres synspunkter. Når så mye av vår virksomhet som tillitsvalgte dreier seg om å forsøke å overbevise andre mennesker, så må vi samtidig være klar over at det finnes hersketeknikker som kan brukes bevisst eller ubevist for å dominere og å vinne frem i en sak. Ved å være klar over disse kan vi lettere unngå å bruke disse ubevisst selv og identifisere når de blir brukt av andre.
Berit Ås sine 5 hersketeknikker er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbeltstraffing og påføring av skyld og straff. Ved usynliggjøring blir noens innsats, bidrag eller synspunkter bortgjemt, forbigått, ignorert eller vurdert som ikke viktig. Latterliggjøring innebærer å bruke spott, hån, ironi og karaktereristikker for å latterliggjøre og undergrave noens troverdighet og autoritet. Om det holdes tilbake nødvendig informasjon kan en person virke mindre kvalifisert enn de i virkeligheten er. Når noen blir dobbeltstraffet så blir de altså straffet uansett hva de velger å gjøre. Den femte hersketeknikken er å påvirke andre ved å få de til å føle seg skamfulle, flaue, krenket eller ydmyket.
Det å benytte slike hersketeknikker er ikke greit, og i NOPA sine etiske retningslinjer oppfordrer alle til å si i fra når det skjer noe ugreit.
Bidra til å finne gode løsninger
I et møte kan det komme frem en rekke ulike synspunkter og forslag til løsninger. Møteleder har hovedansvaret for å holde i trådene her, men vi som møtedeltakere bør også bidra til at vi i møtet kommer frem til gode løsninger. Kanskje ser du en løsning som ikke de andre møtedeltakerne ser?
Vær lojal mot vedtaket
I foreninger jobber vi som tillitsvalgte med saker som vi bryr oss om og vi kan ha svært sterke meninger om hva som bør være beslutningen i en sak. Det kan derfor være tøft å erfare at flertallet har en annen mening enn deg. Men når vedtaket er fattet så må vi som tillitsvalgte stille oss bak dette og jobbe lojalt mot dette, på samme måte som du selv vil at dine meningsmotstandere skal gjøre når du vinner frem med ditt syn. Da har medlemsdemokratiet talt!